Sammenlignet med i fjor, da store deler av kloden beveget seg i riktig retning, har 2023 så langt vist seg å være vanskeligere. Året 2021 var kjent for sin robuste økonomiske utvikling etter COVID-19, suksessen med vaksinasjonene og den progressive åpenheten i samfunnet, til tross for noen feil. Verdensinflasjonen var høy og fortsatte å stige når 2023 begynte, og 24. februar var det en ny konflikt i Europa med en sjanse for at den kan utvide seg til NATO.
Omstendighetene tatt i betraktning har aksjemarkedene falt litt, men ikke mye, og rentene har økt betydelig. I denne artikkelen skal vi gå mer i detalj om årsakene til inflasjon og effektene som den nåværende konflikten har på verden og snakke om hvorfor stiger prisene. Vi håper at du vil føle deg litt klokere etter å ha lest vår artikkel.
Økt inflasjon
La oss gå kronologisk. Før mars 2021 var det få diskusjoner rundt økt inflasjon og lave renter rundt om i verden. Seks måneder senere ble globale forsyningskjedeproblemer mer alvorlige og energikostnadene økte. Som et resultat begynte også inflasjonen å øke. I september 2021 hevet Norges Bank renten for første gang. Renten ble økt fra det historisk lave nivået på 0 prosent med 0,25 prosent. Den amerikanske sentralbanken opprettholdt sin liberale holdning og sa at inflasjonen var «forbigående». For alle som benyttet seg av en valutakalkulator på det tidspunktet, kunne se at en dollar plutselig var verdt 10 kroner.
For å virkelig forstå økonomien vi har i 2023, så hjelper det heller ikke å bare se på inflasjonen. Vi er også nødt til å se på den økende renten og det makroøkonomiske verdensbildet. På den måten er det enklere å få en helhetlig oversikt.
Rentene stiger
Med 0,25 prosent i desember økte Norges Bank renten nok en gang. Samtidig økte rentene raskt da det ble tydelig at den amerikanske inflasjonen heller ikke var en forbigående trend. Likevel holdt aksjemarkedet seg stort sett stabilt, og amerikanske aksjer endte 2021 bare litt under rekordhøye.
Bare noen dager inn i 2023 viste det seg imidlertid fra sentralbankens referat at de var mer bekymret for inflasjonen enn de så ut til å være i desember. Som et resultat fortsatte rentene å stige og aksjemarkedet begynte å falle. Før Russland angrep Ukraina natten 24. februar, hadde amerikanske markeder falt med nesten 10 % og rentene hadde økt betydelig.
På den andre siden bidro sterke olje- og gasspriser opp norske aksjer, og inflasjonen der var også mindre problematisk. Norges inflasjon økte fra februar 2021 til februar 2023 med 3,7 prosent. Inflasjonen var på 2,1 prosent, noe som fortsatt er ganske lavt, også når det gjelder energi- og matkostnader, som er målet Norges Bank ser på.
Observerer inflasjonen
I vårt hovedscenario, til tross for konflikten, opplever verken Europa eller USA en resesjon, men det er en liten sjanse for at energikostnadene vil øke dramatisk. I fremtiden vil vi holde et øye med om amerikansk inflasjon begynner å falle eller om den nåværende inflasjonen spiraler inn i stigende lønninger og priser, noe som tvinger FED til å stramme mer og øker sannsynligheten for en global resesjon som et resultat.
Norsk økonomi går godt nå, og Norges Bank fortsetter å senke referanserenten. Som et resultat av dette bestemte de seg for å sette hovedrenten til 0,75 prosent 24. mars. Etter hvordan økonomien går for tiden, regner Norges Bank med å heve renten nok en gang i juni og ha en styringsrente på 2,5 prosent innen utgangen av 2023. Dette er angivelig litt høyere enn den nøytrale styringsrenten. Den reviderte rentebanen er vist i figur 4 av Norges Bank.
