Er finansiering av aksjekjøp med kredittkort en god ide?

Nordmenns interesse for sparing i aksjer har skutt i været etter pandemiutbruddet. Siden
begynnelsen av 2020 har om lag 150.000 nordmenn kjøpt sine første aksjer. Det er antallet
aksjonærer under 40 år som har hatt den største veksten.
Et stort fokus på handel med aksjer og verdipapirer i en rekke mediekanaler er trolig en viktig del av
forklaringen til det økte engasjementet. Ikke minst har sosiale medier vært en sterk pådriver. Viktige
norske og internasjonale påvirkere har lovprist aksjehandel som spareform, noe som har fått gehør
hos følgerne.

FOMO

Flere eksperter mener at inntoget av nykommere på aksjemarkedet har ført til en kjøpsmani.
Uerfarne aksjonærer egger hverandre til å gjennomføre lite gjennomtenkte handler. FOMO, eller fear
of missing out, har blitt en sterk pådriver, spesielt blant de uerfarne i markedet.
Redselen for å gå glipp av noe har også ført til at flere har tydd til mer risikable metoder for å
finansiere aksjekjøp. Noen har tatt opp forbrukslån, andre har benyttet den tilgjengelige kreditten i
kredittkort.
Det er riktignok ikke mulig å handle verdipapirer direkte med kredittkort. I stedet velger enkelte å
overføre deler av den tilgjengelige kreditten til en bankkonto og videre til en aksjehandelskonto.

Kredittkort er lånekort

Er det lurt å finansiere aksjer med kredittkort? Før vi kommer dit, må vi se nærmere på kredittkortet.
Kortene innvilges sammen med en tillatelse til å låne penger. De er i realiteten lånekort. Brukerne
låner penger av bankene hver gang de benytter kortene.
Pengene man låner skal betales tilbake. Fordelen med kortene er at det ikke legges renter på det
utestående beløpet før det er gått opptil 45 til 50 dager. Rentene som dukker opp etter dette, er blant
de høyeste i markedet. Det er ikke uvanlig med effektive kredittkortrenter på 25 % per år.
Det er disse skyhøye rentene som gjør aksjefinansiering med kredittkort til en unødvendig risikabel
øvelse.

Øker sjansen for tap

Forestill deg at du overfører 50.000 kroner fra et kredittkort til en aksjekonto. Du handler aksjer for
hele beløpet. Den årlige renten er 26 % når du inkluderer gebyrer og avgifter. Du bruker til sammen
12 måneder på å betale tilbake alt du skylder.
Når ett år har gått, har du betalt nesten 58.000 kroner til banken som ga deg kortet. For at du skal gå i
null, må aksjene stige med om lag 16 % i løpet av 12 måneder.
Dette er ikke en urealistisk avkastning. Problemet er bare at aksjeverdien like gjerne kan gå den andre
veien også. Faller verdien med 10 % ser regnestykket atskillig verre ut for din del.

Den gylne regelen

Alle som entrer aksjemarkedet for første gang, bør ha fått med seg den gylne regelen om aldri å satse
mer enn hva man har råd til å tape. Det er også bedre å handle med penger man har, i stedet for dem
man må låne. Derfor er selv de beste kredittkortene lite egnet
for finansiering av aksjekjøp.
Det finnes allikevel et unntak. La oss si at favorittaksjen din stuper i verdi. Fallet er en god
kjøpsmulighet. Problemet er at du ikke har penger for hånden nå. Samtidig vet du at det kommer inn
en god del penger om noen dager.
I slike tilfeller kan du bruke kredittkortet til å forskuttere for pengene som kommer. Dermed kan du
kjøpe aksjene nå og betale tilbake alt du skylder så snart de andre pengene har kommet inn.
Bare vær klar over at du neppe får rentefriheten vi omtaler over. De rentefrie dagene gjelder normalt
ikke ved overføringer av penger fra kortet til en bankkonto.

Aksjenerd og eiendomsinvestor. Mark Thorsen

Mark Thorsen er cofounder av aksjeskole.com, samtidig som han er forfatter på siden. Mark har skrevet mer enn 1.000 artikler om investeringer, og interesserer seg spesielt for indeksinvestering, utbytteaksjer og aksjefond.

I sin egen portefølje har Mark en mellomrisiko investeringsprofil og investerer primært når han er sikker på at risikoen ikke overstiger mulig avkastning. Mark begynte sin investeringsreise når han var 13-14 år, og har altså mye erfaring rundt emnet. Han har investert i enkeltaksjer, copytrading, en rekke aksjefond og eiendommer.

Se alle artikler av Mark Thorsen